Da jeg begynte å danse som niåring, skjønte jeg fort at det var dette jeg ville holde på med. I tillegg til å danse har det etter hvert vokst fram et ønske om å formidle noe gjennom dansen. Det var det som gjorde at jeg i 2012 bestemte meg for å satse på å jobbe frilans etter å ha danset i Den Kongelige Ballet i København og ved National Theateret i Mannheim, Tyskland.  Utdannelsen min har jeg fra Den Norske Operas Ballettskole og Canada’s National Ballet School i Toronto.

Som frilans dansekunstner har jeg to hovedprosjekter for mitt skapende virke; politisk danseteater og dans som bønnespråk. Jeg medvirker som utøvende kunstner i samtlige av mine produksjoner. I tillegg er jeg med som utøver i andre prosjekter.

Politisk danseteater – Dansekunsten bør diskutere politiske temaer. Dans kan gi en følelsesmessig tilnærming til tematikken og kan sette den i en kontekst som gjør at vi forstår bedre. I dagens samfunn er det sjeldent man har menneskers uavbrutte oppmerksomhet så lenge som en forestilling har. Dette gir en unik mulighet til å påvirke og diskutere viktige temaer.

Dans som bønnespråk – Dansekunsten burde være en naturlig del av den kirkelige konteksten, slik andre kunstformer har vært i flere tusen år. Da jeg begynte å arbeide med dans i kirkelig kontekst og i gudstjenestesammenheng var det bønn jeg ble tiltrukket av. Det kan være fordi bønn egentlig rommet alt, fra sorg og lengsel til glede og takknemlighet.