Sigmund Hegstad
Da jeg begynte å danse som niåring, skjønte jeg fort at det var dette jeg ville holde på med. I tillegg til å danse har det etter hvert vokst fram et ønske om å formidle noe gjennom dansen. Det var det som gjorde at jeg i 2012 bestemte meg for å satse på å jobbe frilans etter å ha danset i Den Kongelige Ballet i København og ved National Theateret i Mannheim, Tyskland. Utdannelsen min har jeg fra Den Norske Operas Ballettskole og Canada’s National Ballet School i Toronto.
Som frilans dansekunstner har jeg to hovedprosjekter for mitt skapende virke; politisk danseteater og dans som bønnespråk. Jeg medvirker som utøvende kunstner i de fleste av mine produksjoner. I tillegg er jeg med som utøver i andre prosjekter.
Politisk danseteater
Dansekunsten bør diskutere politiske temaer. Dans kan gi en følelsesmessig tilnærming til tematikken og kan sette den i en kontekst som gjør at vi forstår bedre. I dagens samfunn er det sjeldent man har menneskers uavbrutte oppmerksomhet så lenge som en forestilling har. Dette gir en unik mulighet til å påvirke og diskutere viktige temaer.
Dans som kirkelig kunstform
Dansekunsten burde være en naturlig del av den kirkelige konteksten, slik andre kunstformer er. Jeg jobber både med dans i gudstjenestesammenheng og som selvstendige forestillinger med kristen tematikk. Kirkerommet rommer alle de store følelsene og temaene; fra sorg og lengsel til glede og takknemlighet.